Klimaendringene er i ferd med å redusere det biologiske mangfoldet både i arktiske områder og høyfjellet. Nå har forskere funnet ut hvordan store planteetere som moskus og villrein kan være med på å sikre overlevelsen til de sjeldne artene.
Here is the link to the scientific article:
Abstract:
Ecological rarity, characterized by low abundance or limited distribution, is typical of most species, yet our understanding of what factors contribute to the persistence of rare species remains limited. Consequently, little is also known about whether rare species might respond differently than common species to direct (e.g., abiotic) and indirect (e.g., biotic) effects of climate change. We investigated the effects of warming and exclusion of large herbivores on 14 tundra taxa, three of which were common and 11 of which were rare, at an inland, low-arctic study site near Kangerlussuaq, Greenland. Across all taxa, pooled commonness was reduced by experimental warming, and more strongly under herbivore exclusion than under herbivory. However, taxon-specific analyses revealed that although warming elicited variable effects on commonness, herbivore exclusion disproportionately reduced the commonness of rare taxa. Over the 15-year duration of the experiment, we also observed trends in commonness and rarity under all treatments through time. Sitewide commonness increased for two common taxa, the deciduous shrubs Betula nana and Salix glauca, and declined in six other taxa, all of which were rare. Rates of increase or decline in commonness (i.e., temporal trends over the duration of the experiment) were strongly related to baseline commonness of taxa early in the experiment under all treatments except warming with grazing. Hence, commonness itself may be a strong predictor of species’ responses to climate change in the arctic tundra biome, but large herbivores may mediate such responses in rare taxa, perhaps facilitating their persistence.
Les saken her]]>
Skal vi unngå tap av biologisk mangfold, må vi også passe på utviklingen av de vanlige artene – ikke bare de sjeldne. Nibios overvåking av jordbrukslandskapet viser at mange vanlige blomsterarter er i tilbakegang. Det er dårlig nytt for insektene som avhenger av dem - og for oss som er avhengige av insektene.
Det snakkes nå om at vi opplever den sjette masseutryddelse i jordas historie. Mange arter reduseres i antall individer eller i utbredelse. Vi er bekymret for at sjeldne arter skal forsvinne helt. Men det viser seg også nå at det vi har ansett som vanlige arter også går kraftig tilbake. Når vi først blir oppmerksomme på at en art er truet, kan det være for sent. For å få øye på skjulte trusler trenger vi langsiktig naturovervåking.
]]>Les mer om min nye rapport her:
]]>Stadig færre viper i jordbrukslandskapet
Dessverre vet vi generelt for lite om utviklingen i norsk natur og norsk artsmangfold. Det brukes mye ressurser på kartlegging av natur i Norge, så vi vet mer og mer om tilstanden. Men vi er ikke så gode på systematisk overvåking som kan si noe om utviklingen over tid. I Tyskland har de for eksempel et overvåkingsprogram for insekter som fikk mye internasjonal oppmerksomhet da det i fjor rapporterte om en vesentlig reduksjon i mengden av insekter de fanget gjennom en periode på nesten 30 år. Tilsvarende program for insekter finnes ikke i Norge.
NIBIO har imidlertid de siste tjue årene hatt et nasjonalt overvåkingsprogram der målet er å følge utviklingen i jordbrukets kulturlandskap, og effektene av endringer på blant annet fugl og planter. Fugl har vært en del av overvåkingen siden 2000, og vi har nå fullført vår sjette nasjonale registrering. Det gjør oss i stand til å analysere utviklingen og rapportere trender for artene vi kartlegger.
Den generelle trenden er negativ og mange arter er i tilbakegang – både i antall steder der de blir observert og i antall individer. Blant annet gjelder dette vipe, sanglerke, gulspurv, buskskvett og storspove. Dette er en indikasjon på at utviklingen er alvorlig også i Norge. La oss ta vipa som eksempel:
Vipa er en trekkfugl, og for mange et svært populært varsel om at våren er i anmarsj når den returnerer til norske jordbrukslandskap. Vipa er jo svært synlig der den driver sin luftakrobatikk over de nakne jordene. Den er en fugl man lett legger merke til.
Vipa hører til i jordbrukslandskapet. Den legger reiret rett på bakken, ofte på naken jord. Reir og egg er derfor sårbare for jordbruksredskap. Ungene må finne sin egen næring fra de klekker, og de flyttes gjerne til grasmark der de finner bedre skjul. Det gjør at vipa trives best der landskapet er variert.
For artene i tilbakegang, møter vi ofte argumentet om at årsakene ligger utenfor Norge. Fangst i Mellom-Europa er et eksempel. Dette kan utvilsomt ha effekt, men det er ikke hele forklaringen. Vi ser nemlig de samme trendene for arter som ikke trekker ut av Norge, slik som gulspurven.
Men nettopp variasjon i landskapet synes å være en kritisk faktor for overlevelse og formering, viser resultatene fra fugleovervåkingen. I Norge som i andre land, har jordbruket endret målestokk. Overvåkingen vår viser jorder som blir stadig større. Elementer som gir variasjon, som åpne grøfter og dammer, teigskiller og åkerholmer har forsvunnet. Det er dårlig nytt for vipa. Antagelig også for mange andre arter, både av fugl, insekter og planter. Også for arter som vi ikke legger like lett merke til, men som kan ha stor betydning for det økologiske samspillet som både jordbruket og vi er en del av. Heldigvis finnes det også bønder som gjør en innsats, for eksempel for å unngå å kjøre over vipereir. Men flere må bli med på dugnaden. Det gis viktige miljøtilskudd i landbruket for å bedre forholdene for det biologiske mangfoldet. Kanskje enda mer målrettede tilskudd for fugl i jordbrukslandskapet kan være en del av tiltakspakken?
Vi kan kanskje også stille spørsmål ved hvor nødvendige alle effektiviseringstiltakene som gjøres egentlig er for bonden? Hvor stor er gevinsten av å slå sammen to jorder? Er det verdt å ofre reirplasser for sanglerke, eller gode leveområder for vipa?
Med bakgrunn i varselet fra FNs naturpanel, og det våre undersøkelser viser, er det gode grunner til å vurdere om effektiviseringsgevinstene faktisk står i forhold til kostnadene.
]]>
Hvorfor er intakt natur viktig?
Intakt natur og økosystemer er med på å dempe effektene av menneskeskapte klimaendringer. Når vi taper naturområder vil det bli enda vanskeligere å nå klimamålene. En annen grunn, er at tap av natur øker klimagassutslippene. Men de viktigste grunnen er at intakt natur er årsaken til vårt eget livsgrunnlag på jorden.
Konsekvenser i Nordre Follo
Hvilke konsekvenser bør denne og mange andre rapporter som sier det samme ha for oss i Nordre Follo? Jeg vil si mange. Rapporten peker på at arealendringer er den viktigste årsaken til tap av natur. Det vil blant annet si at vi omformer natur til andre ting, slik som industri, næringsområder, boligområder, parkeringsplasser, veier eller friserte parker. Derfor vil arealplanleggingen i Nordre Follo bli svært viktig framover.
Plan for naturmangfold
Ski kommune har en egen handlingsplan for naturmangfold, noe vi skal være stolte av. Den bør videreføres i hele Nordre Follo. Handlingsplanen gir en oversikt over hvor kjente, viktige og sårbare naturområder finnes. Det er områder som vi absolutt må sikre mot fremtidige arealendringer. Men vi må også kartlegge hele Nordre Follo for å finne områder som ennå ikke er kartlagt, slik at vi kan hindre nedbygging av områder som vi ikke har god nok kunnskap om. Det er et ansvar som både kommunen og utbyggerinteresser har. Hvis et naturområde ønskes utbygd og som ikke er kartlagt, må dette bli en integrert del av prosessen. En konsekvensutredning er ikke grundig nok. Den baserer seg bare på eksisterende kartgrunnlag. At et område ikke er registrert som viktig naturområde betyr ikke nødvendigvis at det ikke har verdi. Det kan bety at det bare ikke har blitt kartlagt. Krav om grundig kartlegging må inn i planen, før utbygger evt. får gjennomføre prosjektene.
Foto: Kvinand hunn ved Bensekulpen/Fosstjern på Langhus. Et nasjonalt viktig naturområde.
Klimaplan
Ski kommune har en ambisiøs klimaplan. Det må vi også ha i Nordre Follo. En plan som bør sikre viktige naturområder i en klimasammenheng. Myrområder i skog og jordbruksområder er særs viktige her. De lagrer store mengder klimagasser som CO2 og metan. Disse må ikke dreneres eller nydyrkes. Da slipper klimagassene ut. Samtidig vil det svekke deres evne til flomdemping.
Restaurere ødelagt natur
Nordre Follo må ta mål av seg å restaurere viktige naturområder som har blitt negativt påvirket av arealinngrep. Vi må hindre at områdene forurenses og ikke minst hindre spredning av og bekjempe fremmede og uønskede arter. Dette gjelder områder på land, bekker og vann. Derfor er det viktig at vi hindrer avrenning fra deponier, redusere bruk av veisalt og spredning av spesialavfall fra feiemasser fra veiene i kommunen. Venstre har gjennom mange år presset på for å få stanset avrenning av gummigranulat fra kunstgressbaner. Det har vi klart i Ski kommune ved bruk av granulatfangere. Det er et bevis på at det nytter og er mulig. Men det er helt nødvendig at alle ser dette ansvaret.
Ja, til Østmarka
Tiden for kortsiktige gevinster er forbi. Naturpanelet forteller at vi er årsaken til at 75 prosent av naturen på land, 50 prosent av elvene og 66 prosent av havmiljøet er endret. Det er svært alvorlig. Vi i Nordre Follo Venstre ønsker å sette dette først på dagsorden. Derfor inviterer vi til folkemøte om Østmarka Nasjonalpark tirsdag 21 mai kl. 1900 i Ski bibliotek. Vel møtt!
Christian Pedersen
5. kandidat Nordre Follo Venstre
]]>
Jeg bestemte meg for å gå videre og overlate de forelskede til seg selv. Ikke pent å betrakte dem for lenge, da paret sikkert ville blitt flaue og opprørt hvis de oppdaget meg. Det er jo tross alt USA. Og jeg følte vel at de fort kunne bli forarget dersom de så at jeg tok et bilde av dem i det skjulte. Men så fikk opptrinnet et mer intenst preg over seg, og de forelskede begynte å bli virkelig aktive i sin romanse.
Jeg hadde jo tenkt å gå videre, men noe ved oppførselen deres gjorde at jeg gled rolig bak en liten busk og ventet. Hva var jeg i ferd med å bli vitne til? Mulig var det hormonene som tok overhånd for det var åpenbart at de to forelskede ikke brydde seg om at de var på et offentlig sted, der mange kunne se dem. Men de hadde vel ikke forventet at det skulle dukke opp en nysgjerrig nordmann med kamera akkurat her. Bad luck.
Plutselig gikk den den romantiske scenen som utspilte seg foran meg over i en heftig elskov. Jeg sto som fjetret og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Men siden jeg engang hadde kamera - og få ville trodd meg om jeg etter turen fortalte at jeg hadde kommet over et kjærestepar i heftig elskov nede langs stranden - tok jeg et bilde. Bare som dokumentasjon og bevis.
Stille trakk jeg meg tilbake og tenkte at dette var litt av en opplevelse som mange hører om, men som få får oppleve i virkeligheten. I løpet av noen uker vil nå neste generasjon av amerikaavosett (Recurvirostra americana) bli født. Og har man øynene med seg og blikket rettet litt vekk fra fortau og skotupper skal man ikke se bort fra at flere får observere slike intime øyeblikk utover våren.
Hilsen Christian
]]>